Bokmålsordboka
basilikum, basilik
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en basilik | basiliken | basiliker | basilikene |
| en basilikum | basilikumen | basilikumer | basilikumene |
Uttale
basiˊlikum; basiˊlikOpphav
av gresk basilikon ‘kongelig’Betydning og bruk
- ettårig krydderplante i leppeblomstfamilien;Ocimum basilicum
- krydder av tørkede blader og stengler av basilikum (1)